Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental ethics

Denne teksten er et abstract for (sammendrag av) et bokkapittel ved samme navn, som ble fullført for noen få dager siden. Den engelskspråklige teksten er skrevet av undertegnede i samarbeid med Jonathan Beever (tidligere Purdue University, nå Penn State University, USA - se bildet), de norskspråklige kommentarene innimellom er undertegnedes. Se ellers også undertegnedes tidsskriftartikkel "Umwelt ethics" (2003).

In this chapter we argue that biosemiotics can and should serve as foundation for animal and environmental ethics, particularly with regard to justifying attribution of moral status to nonhumans. Our contribution will rest heavily on a up-to-date semiotic interpretation of Umwelt theory of Jakob von Uexküll (1864-1944), one of the founding fathers of ethology.

Påstanden vår er altså at biosemiotikk kan fungere som (vitenskapelig) grunnlag for dyreetikk og miljøetikk. For mer informasjon om biosemiotikk, se nettsiden til den internasjonale foreningen for biosemiotikk samt tidsskriftet Biosemiotics, for mer informasjon om Jakob von Uexküll (bildet) se nettsiden til Uexküll-senteret i Tartu (Estland).

Our approach implies that sentience is not coextensive with subjective experience, but a much narrower notion. In an Uexküllian sense, all living beings, even unicellular beings, have subjective experience by having semiotic agency, the capacity to navigate in a world of signs (aka signification). The reason why moral status (general moral considerability) and value should be attributed to all living beings is that all living being have semiotic agency. This latter assertion implies that

1. there is something that means something to any living creature (i.e., all living beings are immersed in a world of meaning), and

2. all living beings are capable of distinguishing between what is good for them, what is bad for them, and what has no function for them.

Vi hevder altså at føleevne (sentience), evnen til å føle nytelse og smerte, er langt sjeldnere enn evnen til å navigere i en verden av meningsfulle størrelser - en evne alle levende vesener har. Denne semiotiske evnen må dessuten ses på som grunnlag for føleevne.

In consequence, our actions might affect the wellbeing of any living creature insofar as they affect the living conditions or actual lives of other living beings. Whereas sentience has traditionally been understood in relation to suffering and pain in particular, our approach involves an acknowledgement that the wider basis for sentience is a reality of subjective experience which is omnipresent in the realm of the living at large. This opens for new perspectives on and perhaps a wider application of the notions of mind and perception, which should both be applied more widely than that of consciousness.

Siden alle levende vesener har evnen til å forholde seg til tegn/meningsfulle størrelser, kan vår atferd direkte påvirke livskvaliteten til alle levende vesener - ikke bare de som har føleevne.

Questions such as How widespread is sentience in the animal kingdom? and How widespread is consciousness in the animal kingdom? are certainly of continued interest. What we suggest is that we start out by recognizing what is common to all living organisms, namely their semiotic agency, and that this stand should inform these other discourses as well.

Spørsmål om hvilke vesener som har føleevne, og bevissthet, er interessante. Men etikken bør ifølge vårt syn begynne med det grunnleggende, nemlig alle levende veseners evne til å skille bl.a. mellom hva som er godt for dem og hva som kan skade dem.

Attribution of moral status can be done at different levels of biological organization. We held that moral status and value should be attributed at various levels simultaneously. But what levels should have priority, and why? Our basic premise, that semiotic agency is the soundest foundation for attributing moral status and value, seems to suggest a certain (but not exclusive) emphasis on subjective experience and thus on the level of the organism/individual, where applicable. However, individuality is no simple notion, and the organism’s character of being already-social and already-ecological points to valuation of ecological levels too.

Her kommer vi inn på spørsmålet om på hvilket nivå moralsk status "gis" til ikke-mennesker. Dyreverndiskursen fokuserer på det individuelle nivået, men noen organismer (planter, fungi, mikroorganismer og alle ikke-sosiale dyr) kan vanskelig kalles individer, så her trengs det andre innfallsvinkler også. Vi mener imidlertid at ikke-menneskers moralske status må tilegnes, eller anerkjennes, på flere nivåer, inkludert et økologisk nivå. Det skyldes bl.a. at vi er så sammenvevet i relasjoner med andre at det til syvende og sist blir meningsløst å skulle tilkjenne individer verdi, uten å tilkjenne verdi til det nettverket av relasjoner som de er avhengige av for å kunne leve.

There is a philosophical strife between egalitarianism and gradualism. As a solution (or alternative) to this problem we propose particularism (not to be confused with “moral particularism”, Hare 1963), defined as the stand that each living being deserves to be treated well in accordance with its specific needs. These needs vary so much (beyond a few almost universal needs: for habitat, for nutrition, for partners) that it does not make much sense neither simply to rank all living beings evenly nor to rank them hierarchically. Proper treatment of different living beings has to be case-specific and take species-specific and other needs into consideration. Facilitating the fulfillment of the needs of the living to the greatest extent possible is what ethics is all about. While this stand does not in any way rule out moral conflicts, it provides guidance for evaluating conflicts of interests in a more precise and lifelike manner.

Vår normative tilnærming kaller vi (biosemiotisk) partikularisme. Vi tar prinsipielt avstand fra både gjennomført gradualisme (tanken om at forskjellige veseners verdi/moralske status kan graderes fra høy til lav) og gjennomført egalitarisme (tanken om at forskjellige vesener har lik verdi/moralsk status). Partikularisme innebærer istedet en anerkjennelse av at enhver organisme (enhver art, eller i noen arters tilfelle ethvert individ av en art) har unike behov, og det er disse behovene som i den grad det er praktisk mulig må møtes.


  • Skrevet av Morten Tønnessen

Morten Tønnessen er leder av Minding Animals Norge, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, og co-Editor-in-Chief for Springer-tidsskriftet Biosemiotics. Morten har en akademisk blogg, Utopian Realism (på engelsk), og en politisk blogg, Utopisk Realisme (på norsk).

 

 

Legg til kommentar


  • 1
  • 2
  • 3
Prev Next

Menneskedyret og dets plass i verden

23-07-2014

Menneskedyret og dets plass i verden

Menneskedyret og dets plass i verden[1] Morten Tønnessen   Innledning Er mennesket noe helt særegent, eller et dyr på linje med andre dyr? Dette spørsmålet er det denne artikkelen skal munne ut i å forsøke å besvare. Men før vi kan svare på dette spørsmålet, må vi forstå det, og for å kunne forstå det må vi ta oss gjennom noen forberedende refleksjoner. Overskriften til dette essayet kan provosere på i hvert fall to måter....

Melkeforbruk i Norge

27-02-2014

Melkeforbruk i Norge

Nordmenn har et høyt forbruk av melk og melkeprodukter, noe meierinæringen aktivt bidrar til. For at vi ikke skal glemme hvor viktig del av vårt kosthold melk er, ser vi i disse dager stadig en Bjørgen med melkebart gli over skjermene våre. Tidligere fungerte matretter med kumelk eller geitemelk som sikringskost for den jevne nordmann, og kunne være et viktig element i et ellers ensidig kosthold. Folk på landet spiste...

Sosiologiens dyriske utfordring

30-01-2014

Sosiologiens dyriske utfordring

Se for deg et samfunn uten dyr. Det er et slikt samfunn sosiologien har basert sine samfunnsanalyser på. Men som vi vet så altfor godt, om vi barer lukker øynene og forestiller oss det, ville samfunnet vært et helt annet uten dyrenes deltagelse. Vi mennesker inngår en rekke relasjoner med andre dyr. Tenk bare på forhold mellom: Gjeter og flokk. Bonde og storfe, småfe, kylling og gås. Forsker og forskningsobjekt/subjekt(!) Hest og rytter. To gode...

Glade Jul med din gris!

20-12-2013

Glade Jul med din gris!

Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg alltid til jul. Forberedelser, dufter, travelhet, sentimentale melodier på tv og radio, Sølvguttene kl. 1700 på julaften, kort sagt. Alle nostalgiske minner fra barndommen og ting man selv har fanget opp gjennom livet og viderefører for seg selv og andre - det er bærre lekkert, alt sammen! Forberedelsene er blitt enklere med årene, nå er det akkurat passe med ting jeg skal rekke...

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindho…

16-12-2013

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindholm

Teksten under er den opprinnelige versjonen av "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?", som idag ble publisert på nettsiden til Prosa i omskrevet utgave (se "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?" samt Lindholms bokessay "Elefantrifle og maurkverk"). I Prosa # 4/13 har biolog Markus Lindholm et 4-siders bokessay kalt «Elefantrifle og maurkverk», som handler om boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder (Ragnhild...

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

26-11-2013

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

Fredag 13. desember arrangeres det første forskningsseminaret innen prosjektet "Animals in changing environments: Cultural mediation and semiotic analysis" på UiS. Første halvdel av dagen er seminaret åpent for alle interesserte. Gullsjakal. Program 10.00-10.15 Velkomst 10.15-11.00 Kristin Armstrong Oma (Arkeologisk museum): “Beyond dualist explanations: the deep history of domestic animals in human societies” 11.00-11.45 Timo Maran (Universitetet i Tartu): “Initial cultural exposure to a new mammalian species, golden jackal (Canis aureus). Preliminary results” 11.45-12.00 Pause 12.00-12.45 Morten Tønnessen...

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

15-11-2013

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

The text below is an abstract for a presentation which will be given at the First Norwegian Research Seminar – Animals in Changing Environments: Cultural mediation and Semiotic Analysis (December 13, 2013 – University of Stavanger, Norway). You can register by sending an email. *** In this presentation, as background for the case study “Representations (both Problematic and Romanticizing) of Large Mammals, especially Wolves”, I will summarise my work on wolves to...

Ulvelek fra Bardu til Discovery

12-11-2013

Ulvelek fra Bardu til Discovery

Videoklippet «Wolf play», fra Polar Zoo (Bardu, Troms), har blitt vist 55.000 ganger på YouTube. Opptaket ble gjort under feltarbeid våren 2010, da undertegnede besøkte to norske dyreparker som har sosialisert ulv (Polar Zoo samt Langedrag). Som nevnt i min akademiske blogg Utopian Realism tok et britisk filmselskap kontakt i september, med en forespørsel om å få tillatelse til å bruke videoklippet i en dokumentar som skal vises på Discovery Channel....

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental e…

03-11-2013

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental ethics

Denne teksten er et abstract for (sammendrag av) et bokkapittel ved samme navn, som ble fullført for noen få dager siden. Den engelskspråklige teksten er skrevet av undertegnede i samarbeid med Jonathan Beever (tidligere Purdue University, nå Penn State University, USA - se bildet), de norskspråklige kommentarene innimellom er undertegnedes. Se ellers også undertegnedes tidsskriftartikkel "Umwelt ethics" (2003). In this chapter we argue that biosemiotics can and should serve as foundation...

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

27-10-2013

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

Denne teksten er abstract (sammendrag) til en presentasjon ved samme tittel som ble holdt på Minding Animals Norges tredje forskningsseminar (23. august, Oslo). Analysen som omtales er tilgjengelig i sin helhet - ca. 20 sider - på nettsiden til Dyreetikkonferansen. Denne presentasjonen vil ta for seg en analyse av norske partiprogrammer for 2013-2017 utført av undertegnede for Dyreetikkonferansen 2013. Analysen, som er inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe...

Kattedrap og annen dyremishandling

18-10-2013

Kattedrap og annen dyremishandling

Dette innlegget har også blitt publisert i Dagsavisens nettforum Nye meninger. Ragnhild Sollund har også tidligere vært gjesteskribent i Minding Animals-bloggen (se «Kunnskapsløst av Gudleiv Forr»). NRKs Brennpunkt viste den 8.10. en dokumentar om drap på katter og andre kjæledyr. Budskapet som ble presentert var i stor grad konsentrert rundt den såkalte "graduation hypothesis", som den omtales som i amerikansk forskningslitteratur. Denne går ut på at mennesker som mishandler dyr siden vil...

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to constru…

10-10-2013

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to construct human identities

This post is a paper which was presented at the workshop Humanimals: Examining Histories and Productions of Animal-Human Relationships (Oslo, September 26-27 2013). Photos by the author. Abstract The questions of the nature of the wolf, sheep, and humans, are methodologically problematic for two different reasons: Humans’ nature because we are the topic to be investigated; the wolf’s and the sheep’s nature because we are not wolves nor sheep. However, what we think...

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

03-10-2013

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 16. juli, og er et tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i...

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

26-09-2013

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

Denne teksten av Ragnhild Sollund er en lengre versjon av et debattinnlegg som ble trykket som replikk i Dagbladet 24. juli. Se også Guri Larsens innlegg "Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår". Begge er tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). Gudleiv Forr harselerer i en kommentar 15.7. over temanummeret: Dyr i samfunnet: Kategorisering og diskurs, av Sosiologi i dag. Som redaktør for...

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Vi…

20-09-2013

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Viltnemnda

To hendelser med dyr i nød som jeg har vært vitne til kaster lys over hvordan vi som samfunn forskjellsbehandler dyr som står oss nær og dyr vi ikke identifiserer oss med. Den ene fant sted samme dag som jeg skriver denne bloggposten: Midt utpå Breiavatnet i Stavanger sentrum sto en forkommen kattunge på toppen av en trestamme som stikker opp fra vannet, med krum rygg. En småbarnsfar og sønnen...

Om mennesker og dyr i antropocen

13-09-2013

Om mennesker og dyr i antropocen

 Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS) Presentert under boklansering på Domus Nova i Oslo 15. mai 2013. Boka vår, Hvem er villest i landet her? presenterer en rekke konkrete kasusstudier, og i tillegg en mer overordnet behandling av vårt forhold til dyr. Kapitlet «Menneskeveldet», som jeg står bak, handler implisitt om vår verdensanskuelse, eller nærmere bestemt vårt vitenskapelige verdensbilde. På empirisk grunnlag, og med et teoretisk rammeverk,...

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

07-09-2013

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

  [Dette debattinnlegget ble først antatt av Dagbladet, men så ikke trykket grunnet plassmangel. Gjengitt her med tillatelse fra forfatteren.]   Gudleiv Forr ironiserer i sin Signaler-snutt: I bås og samfunn (Dagbladet 15. juli), over samfunnsvitenskapelig forskning om menneskets forhold til andre dyr og de ulike måter natur og dyr utnyttes på. Hans påstand er at siden sosiologene har ” ----løst velferdsstatens mest sentrale problemer”, har de ”--- tatt skrittet inn i dyrenes...

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

09-08-2013

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

Bloggen til Minding Animals Norge (MAN), som lanseres i og med dette innlegget, er viet til studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr, et tverrfaglig forskningsfelt som på engelsk (blant flere kjære navn) kalles Human-Animal Studies (HAS).

Free business joomla templates