Sosiologiens dyriske utfordring

Se for deg et samfunn uten dyr. Det er et slikt samfunn sosiologien har basert sine samfunnsanalyser på. Men som vi vet så altfor godt, om vi barer lukker øynene og forestiller oss det, ville samfunnet vært et helt annet uten dyrenes deltagelse. Vi mennesker inngår en rekke relasjoner med andre dyr. Tenk bare på forhold mellom:

  • Gjeter og flokk.
  • Bonde og storfe, småfe, kylling og gås.
  • Forsker og forskningsobjekt/subjekt(!)
  • Hest og rytter.
  • To gode venner på tur, og i sofaen.

Og her ligger dyrenes sosiologiske utfordring. Selv om det er åpenbart at også dyr deltar i samfunnet er det vanlig å betegne både det sosiale og samfunnet som bestående av mennesker. Til grunn ligger en antagelsen om at mennesker er essensielt annerledes enn alle andre dyrearter. Det er derimot ettertrykkelig bevist at det ikke bare mennesker som er sosiale vesener. Også alle andre dyrearter inngår i sosiale relasjoner med andre levende vesener, med artsfrender men også i samarbeid og konflikt med individer av andre arter. Ikke minst gjelder dette mennesket. Sosiologien er antroposentrisk, menneskesentrert eller humansentrert. Utfordringen har mange navn og den må tas på alvor særlig for faget og også for samfunnets skyld.  Sosiologien må åpne opp for at også dyr er sosiale aktører, deltagere i et mangfold av relasjoner i det vi vanligvis karakteriserer som samfunnet.

Menneskesentrert sosiologisk verktøy

Erfaringen viser altså at også andre dyr er personer som deltar, men samfunnsvitenskapelige analyser klarer i liten grad å gjøre rede for dette. Dette har blant annet med antagelsen om hvem, eventuelt hva, det er samfunnet består av?

Sosiologiens tradisjonelle grunnbegrep er handling. Handling har vært avgrenset til å gjelde for mennesker. Dyrene har vært ansett som naturvesener, drevet fremover i livet av instinktiv atferd, og utelukket fra sosiologiens gjenstandsområde. Dette er en arv fra sosiologiens barndom.

Nå vet vi, både som en allmenn kjensgjerning, men også som ettertrykkelig vitenskapelig bevist, derimot også dyr sosialiseres inn i en kultur. Dyr må også tolke sosiale situasjoner som grunnlag for deres atferd. Tolkningen avhenger av erfaring, av sosialisering.  Noen hunder er bedre disiplinert til å gå uten bånd enn andre, og dette har ikke bare med medfødte egenskaper, men med sosialisering, eller læring av en måte å gjøre samhandling på.

Lars Risan (2001) beskriver ved hjelp av aktør-nettverk teori hvordan kyr og bonde sammen skaper en fjøskultur. Dyrene er ikke blanke flater som mennesker tilskriver mening, men deltar selv i interaksjon hvorigjennom meningsfulle relasjoner og handlinger blir til. Også dyr kan betraktes som handlende vesener.

En annen mulig tilgang, som jeg har anvendt i min masteroppgave (Johansen, 2014) om dyrs integrasjon i det moderne samfunn, er autopoietisk systemteori. Her legges det til grunn at kommunikasjon er det grunnleggende sosiale, ikke handling. Kommunikasjon fordrer heller ikke språk. Dette grepet gjør det mulig å observere og beskrive sosiale systemer der også dyr er deltagere i termer som yter de andre dyrene rettferdighet. Dyr og mennesker kommer på teoretisk likefot.

Det sosiologiske verktøyet, den teoretiske optikken som gjør det mulig å se hva som foregår, må slipes skarpere. Bare slik kan vi få øynene opp for dyrenes deltagelse. I hvilken grad ulike dyr deltar forblir derimot fortsatt et empirisk spørsmål. At dette gjøres til et empirisk spørsmål åpner da for å aktualisere i større grad spørsmål som har med dyrenes livsvilkår i samfunnet.

Samfunnsfellesskapets utfordring

Problemene for sosiologien kan løses i sosiologien. Dyrenes utfordring får derimot ikke følger kun internt i samfunnsvitenskapene. Det gir også nye muligheter for samfunnet. Samfunnsvitenskapene er samfunnets verktøy for å observere, beskrive og forklare seg selv. Samfunnet trenger teori for å få øye på og utvikle løsninger på sosiale problemer. Det kan virke som om samfunnet har glemt at mennesker og dyr har funnet sammen, og gjensidig skapt et samfunn. Vårt fellesskap er ikke et menneskelig fellesskap, men et fellesskap med et mangfold av deltagere. En ny variabel kan innføres i folke( og fe)tellingen, art. I Norge har vi ikke en befolkning på 5 millioner personer. Om vi begrenser oss til de dyrene som lever på båsen, i stallen, i stua, i bur og i merder kan vi pluss på flere hundre millioner.[i] Hva med denne delen av befolkningen, hva med disse personene. Hvordan kan dyrene også bli en del av vårt politiske fellesskap og forsvares rettslig? Dette er spørsmål som opptar dyrevernbevegelsen, og filosofer, statsvitere og rettsfilosofer., og for å utvikle et svar på dette er det nødvendig at vi utvider fellesskapet, forestillingen om hvem vi er. Vi er mange, vi er forskjellige, og vi lever sammen på denne jorden.

Tegning gjengitt med tillatelse av Dan Piraro

  • Skrevet av Simen Mørstad Johansen
Simen Mørstad Johansen er varamedlem i styret i Minding Animals Norge. Han er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, spesialisert i temaet det moderne samfunn og dyr. Simen uteksaminerte høsten 2013 og er for tiden på utkikk etter arbeid.

Litteratur

Johansen, S. M. (2014). Det moderne samfunn og dyr: inklusjon og eksklusjon av dyr i et systemteoretisk perspektiv. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. 

Risan, L. (2001). Om hvordan dyr spiller en rolle for hvordan vi forstår de som forstår dem. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 4. 

Noter

[i] http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_mat/dyreetisk_regnskap_fra_dyrevernalliansen

 

 
  • 1
  • 2
  • 3
Prev Next

Menneskedyret og dets plass i verden

23-07-2014

Menneskedyret og dets plass i verden

Menneskedyret og dets plass i verden[1] Morten Tønnessen   Innledning Er mennesket noe helt særegent, eller et dyr på linje med andre dyr? Dette spørsmålet er det denne artikkelen skal munne ut i å forsøke å besvare. Men før vi kan svare på dette spørsmålet, må vi forstå det, og for å kunne forstå det må vi ta oss gjennom noen forberedende refleksjoner. Overskriften til dette essayet kan provosere på i hvert fall to måter....

Melkeforbruk i Norge

27-02-2014

Melkeforbruk i Norge

Nordmenn har et høyt forbruk av melk og melkeprodukter, noe meierinæringen aktivt bidrar til. For at vi ikke skal glemme hvor viktig del av vårt kosthold melk er, ser vi i disse dager stadig en Bjørgen med melkebart gli over skjermene våre. Tidligere fungerte matretter med kumelk eller geitemelk som sikringskost for den jevne nordmann, og kunne være et viktig element i et ellers ensidig kosthold. Folk på landet spiste...

Sosiologiens dyriske utfordring

30-01-2014

Sosiologiens dyriske utfordring

Se for deg et samfunn uten dyr. Det er et slikt samfunn sosiologien har basert sine samfunnsanalyser på. Men som vi vet så altfor godt, om vi barer lukker øynene og forestiller oss det, ville samfunnet vært et helt annet uten dyrenes deltagelse. Vi mennesker inngår en rekke relasjoner med andre dyr. Tenk bare på forhold mellom: Gjeter og flokk. Bonde og storfe, småfe, kylling og gås. Forsker og forskningsobjekt/subjekt(!) Hest og rytter. To gode...

Glade Jul med din gris!

20-12-2013

Glade Jul med din gris!

Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg alltid til jul. Forberedelser, dufter, travelhet, sentimentale melodier på tv og radio, Sølvguttene kl. 1700 på julaften, kort sagt. Alle nostalgiske minner fra barndommen og ting man selv har fanget opp gjennom livet og viderefører for seg selv og andre - det er bærre lekkert, alt sammen! Forberedelsene er blitt enklere med årene, nå er det akkurat passe med ting jeg skal rekke...

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindho…

16-12-2013

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindholm

Teksten under er den opprinnelige versjonen av "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?", som idag ble publisert på nettsiden til Prosa i omskrevet utgave (se "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?" samt Lindholms bokessay "Elefantrifle og maurkverk"). I Prosa # 4/13 har biolog Markus Lindholm et 4-siders bokessay kalt «Elefantrifle og maurkverk», som handler om boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder (Ragnhild...

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

26-11-2013

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

Fredag 13. desember arrangeres det første forskningsseminaret innen prosjektet "Animals in changing environments: Cultural mediation and semiotic analysis" på UiS. Første halvdel av dagen er seminaret åpent for alle interesserte. Gullsjakal. Program 10.00-10.15 Velkomst 10.15-11.00 Kristin Armstrong Oma (Arkeologisk museum): “Beyond dualist explanations: the deep history of domestic animals in human societies” 11.00-11.45 Timo Maran (Universitetet i Tartu): “Initial cultural exposure to a new mammalian species, golden jackal (Canis aureus). Preliminary results” 11.45-12.00 Pause 12.00-12.45 Morten Tønnessen...

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

15-11-2013

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

The text below is an abstract for a presentation which will be given at the First Norwegian Research Seminar – Animals in Changing Environments: Cultural mediation and Semiotic Analysis (December 13, 2013 – University of Stavanger, Norway). You can register by sending an email. *** In this presentation, as background for the case study “Representations (both Problematic and Romanticizing) of Large Mammals, especially Wolves”, I will summarise my work on wolves to...

Ulvelek fra Bardu til Discovery

12-11-2013

Ulvelek fra Bardu til Discovery

Videoklippet «Wolf play», fra Polar Zoo (Bardu, Troms), har blitt vist 55.000 ganger på YouTube. Opptaket ble gjort under feltarbeid våren 2010, da undertegnede besøkte to norske dyreparker som har sosialisert ulv (Polar Zoo samt Langedrag). Som nevnt i min akademiske blogg Utopian Realism tok et britisk filmselskap kontakt i september, med en forespørsel om å få tillatelse til å bruke videoklippet i en dokumentar som skal vises på Discovery Channel....

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental e…

03-11-2013

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental ethics

Denne teksten er et abstract for (sammendrag av) et bokkapittel ved samme navn, som ble fullført for noen få dager siden. Den engelskspråklige teksten er skrevet av undertegnede i samarbeid med Jonathan Beever (tidligere Purdue University, nå Penn State University, USA - se bildet), de norskspråklige kommentarene innimellom er undertegnedes. Se ellers også undertegnedes tidsskriftartikkel "Umwelt ethics" (2003). In this chapter we argue that biosemiotics can and should serve as foundation...

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

27-10-2013

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

Denne teksten er abstract (sammendrag) til en presentasjon ved samme tittel som ble holdt på Minding Animals Norges tredje forskningsseminar (23. august, Oslo). Analysen som omtales er tilgjengelig i sin helhet - ca. 20 sider - på nettsiden til Dyreetikkonferansen. Denne presentasjonen vil ta for seg en analyse av norske partiprogrammer for 2013-2017 utført av undertegnede for Dyreetikkonferansen 2013. Analysen, som er inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe...

Kattedrap og annen dyremishandling

18-10-2013

Kattedrap og annen dyremishandling

Dette innlegget har også blitt publisert i Dagsavisens nettforum Nye meninger. Ragnhild Sollund har også tidligere vært gjesteskribent i Minding Animals-bloggen (se «Kunnskapsløst av Gudleiv Forr»). NRKs Brennpunkt viste den 8.10. en dokumentar om drap på katter og andre kjæledyr. Budskapet som ble presentert var i stor grad konsentrert rundt den såkalte "graduation hypothesis", som den omtales som i amerikansk forskningslitteratur. Denne går ut på at mennesker som mishandler dyr siden vil...

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to constru…

10-10-2013

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to construct human identities

This post is a paper which was presented at the workshop Humanimals: Examining Histories and Productions of Animal-Human Relationships (Oslo, September 26-27 2013). Photos by the author. Abstract The questions of the nature of the wolf, sheep, and humans, are methodologically problematic for two different reasons: Humans’ nature because we are the topic to be investigated; the wolf’s and the sheep’s nature because we are not wolves nor sheep. However, what we think...

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

03-10-2013

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 16. juli, og er et tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i...

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

26-09-2013

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

Denne teksten av Ragnhild Sollund er en lengre versjon av et debattinnlegg som ble trykket som replikk i Dagbladet 24. juli. Se også Guri Larsens innlegg "Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår". Begge er tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). Gudleiv Forr harselerer i en kommentar 15.7. over temanummeret: Dyr i samfunnet: Kategorisering og diskurs, av Sosiologi i dag. Som redaktør for...

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Vi…

20-09-2013

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Viltnemnda

To hendelser med dyr i nød som jeg har vært vitne til kaster lys over hvordan vi som samfunn forskjellsbehandler dyr som står oss nær og dyr vi ikke identifiserer oss med. Den ene fant sted samme dag som jeg skriver denne bloggposten: Midt utpå Breiavatnet i Stavanger sentrum sto en forkommen kattunge på toppen av en trestamme som stikker opp fra vannet, med krum rygg. En småbarnsfar og sønnen...

Om mennesker og dyr i antropocen

13-09-2013

Om mennesker og dyr i antropocen

 Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS) Presentert under boklansering på Domus Nova i Oslo 15. mai 2013. Boka vår, Hvem er villest i landet her? presenterer en rekke konkrete kasusstudier, og i tillegg en mer overordnet behandling av vårt forhold til dyr. Kapitlet «Menneskeveldet», som jeg står bak, handler implisitt om vår verdensanskuelse, eller nærmere bestemt vårt vitenskapelige verdensbilde. På empirisk grunnlag, og med et teoretisk rammeverk,...

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

07-09-2013

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

  [Dette debattinnlegget ble først antatt av Dagbladet, men så ikke trykket grunnet plassmangel. Gjengitt her med tillatelse fra forfatteren.]   Gudleiv Forr ironiserer i sin Signaler-snutt: I bås og samfunn (Dagbladet 15. juli), over samfunnsvitenskapelig forskning om menneskets forhold til andre dyr og de ulike måter natur og dyr utnyttes på. Hans påstand er at siden sosiologene har ” ----løst velferdsstatens mest sentrale problemer”, har de ”--- tatt skrittet inn i dyrenes...

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

09-08-2013

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

Bloggen til Minding Animals Norge (MAN), som lanseres i og med dette innlegget, er viet til studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr, et tverrfaglig forskningsfelt som på engelsk (blant flere kjære navn) kalles Human-Animal Studies (HAS).

Free business joomla templates