Om mennesker og dyr i antropocen

 Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS)

Presentert under boklansering på Domus Nova i Oslo 15. mai 2013.

Boka vår, Hvem er villest i landet her? presenterer en rekke konkrete kasusstudier, og i tillegg en mer overordnet behandling av vårt forhold til dyr. Kapitlet «Menneskeveldet», som jeg står bak, handler implisitt om vår verdensanskuelse, eller nærmere bestemt vårt vitenskapelige verdensbilde. På empirisk grunnlag, og med et teoretisk rammeverk, beskrives her menneskets plass i verden per i dag, i økologisk forstand. Det jeg skal si litt om i mitt innlegg knytter an til bokens undertittel: Råskap mot dyr og natur i antropocen – menneskets tidsalder.

Mennesket er en global art (Tønnessen 2010), en art med utbredelse over hele verden (forstått som landjorden). Det er vi ikke alene om, men det som er bemerkelsesverdig, er at samtlige andre arter med global utbredelse har oppnådd sin utbredelse gjennom sin tilknytning til menneskelige bosetninger og aktiviteter. De lever i menneskets tid, antropocen (først omtalt i Crutzen og Stoermer 2000), den tidsepoke hvor mennesket har virket som en global kraft av geologisk størrelsesorden – en kraft som på kort sikt har overgått naturkreftene.

Mennesket er i dag i ferd med å forme kloden i en utstrekning som ingen enkelt art har gjort tidligere. Mens en tidel av klodens overflate i 1700 var tatt i bruk til dyrket mark eller beite, er tallet i dag mer enn en tredel (FAO 2006: 271). Mens vitenskapen tidligere var samstemt i at vi befant oss i den geologiske æraen holocen, som begynte etter siste istid, taler stadig flere forskere nå om at vi i stedet befinner oss i æraen antropocen, den tidsepoken da mennesket virker som en formende geologisk kraft på globalt plan. Med dette som historisk bakteppe kan vi portrettere det radikalt nye ved moderne forhold mellom mennesker og dyr, som i tiltakende grad er basert på menneskets forbruk og kontroll av dyr. Det er noe utpreget omseggripende både ved vårt industrielle dyrehold og ved våre kontrollregimer i viltforvaltningen. Min påstand er at menneskets verdensomspennende maktposisjon blant alt levende kanskje aller tydeligst lar seg avlese nettopp i vårt forhold til dyr.

Med tanke på når antropocen som tidsepoke kan sies å ha startet, skriver Steffen et al. (2011) at «begynnelsen på den industrielle revolusjon rundt år 1800 utgjør en logisk startdato for den nye epoken» (s. 849). De knytter ikke minst begrepet til klimaendringer. Andre teoretikere har argumentert for at antropocen kan ha begynt flere tusentalls år tidligere. «The early Anthropocene hypothesis» underbygges bl.a. av utryddelsen av store pattedyr på fire kontinenter etter hvert som mennesket spredte seg. I moderne tid peker Steffen et al. særlig på et fenomen de omtaler som «den voldsomme akselerasjonen» («the Great Acceleration»), som fant sted tidlig i etterkrigstiden. Fra da av peker pilene for mange miljørelaterte problemer rett i været. Til tross for at jeg ser at det er mye i argumentene til Steffen et al., er mitt eget ærende å peke på en lengre tidshorisont, som altså henger sammen med hvordan vårt forhold bl.a. til husdyr har preget ikke bare oss, men også i tiltakende grad våre naturlige omgivelser.

Det går et antropogent skisma – et menneskeskapt skille – gjennom naturen. I og med menneskets nåværende økologiske dominans er det vi som i dag med stor kraft skiller en rekke begunstigede arter fra en mengde ubegunstigede arter. Dette er spesiesisme i praksis, fordi vi systematisk styrer ressurser i retning av de dyrene vi selv livnærer oss av, og de vesenene vi har nytte eller glede av, og i praksis bort fra de dyrene og andre vesenene vi ikke har interesse av, spesielt de vi oppfatter som skadedyr o.l. Resultatet er et globalt økologisk hierarki hvor mennesket og dets tilknyttede arter dominerer verdens landskaper og ressursbruk.

Noen eksempler på globale arter ved siden av mennesket er:

Matplanter

  • Mais
  • Ris
  • Hvete

Husdyr

  • Gris
  • Kveg
  • Sau
  • Geit
  • Hest
  • Høns

Vi finner videre globale arter blant

  • Kjæledyr
  • Den mangslungne kategorien «Blindpassasjerer», som omfatter dyr som finner globale yngleplasser i våre kropper eller i vårt avfall eller ellers i den menneskelige sivilisasjon – f.eks. klippeduen og ulike parasitter

De globale artene blant husdyr og plantearter hører i denne sammenheng til samtidens begunstigede arter (her er restkategorien «Blindpassasjerer» i en særstilling, siden mange vesener i denne gruppen tjener på nærhet til mennesket men samtidig ofte bekjempes av mennesket). Her kunne man innvende at det slett ikke er mennesket som jobber for disse dyrene, men snarere dem som er satt til å jobbe for oss. Men påstanden min er altså ikke at disse dyrene trives, eller at hvert enkelt individ nyter godt av menneskets strukturelle favorisering. Påstanden er at de i kraft av sitt artsmedlemskap, og av menneskets interesse av den aktuelle art, ryddes rom for i økologisk forstand. Det er således fullt mulig at en art er strukturelt begunstiget av mennesket, og at individene som utgjør arten, samtidig lider.

Begrepene antropocen og global art kan åpne for nye og mer langsiktige perspektiver på globalisering. Globalisering, som gjerne forbindes med fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital over landegrensene, kan nemlig forstås med henvisning til den geografiske utbredelsen, og dermed fremvoksende dominansen, til utvalgte arter, herunder vår egen. Den historiske utviklingen kan beskrives i form av fire bølger, som alle fremdeles i varierende grad er i bevegelse.

1. Først forekom globaliseringen av tilstedeværelsen til mennesker.

2. Deretter begynte globaliseringen av tilstedeværelsen til våre tilknyttede arter.

3. Deretter begynte globaliseringen av menneskelig forvaltning (det vil si den gradvise utvidelsen av vår administrative rekkevidde)

4. Deretter begynte globaliseringen av vekstøkonomien

I lys av miljøetikk må vi reise spørsmålet: «Er det et moralsk imperativ å få oss ut av tidsepoken antropocen?» Dersom vår moralske dom over menneskets handlinger under antropocen er overveiende negativ – dersom man med andre ord er grunnleggende kritisk til at mennesket i dag dominerer landskapene i økologisk forstand – , så later det til at det er belegg for å svare ja på dette spørsmålet. I så fall har vi en forpliktelse til å gjøre vårt for at samfunnsutviklingen på sikt kan styres i retning av en avvikling av tidsepoken antropocen.

Til avslutning vil jeg gjengi min visjon for rovviltforvaltningens langsiktige målsetninger, som inngår i kapittel 4, «Hvem er villest i landet her? – Et ulveliv». På lang sikt bør målet for rovviltforvaltningen være å gjenopprette rovdyrenes uavhengige levedyktighet. Et slikt mål står i motsetning til den avhengighetspregede levedyktigheten som kan assosieres med vedvarende forvaltning. Det langsiktige målet til rovviltforvaltningen bør med andre ord være å gjøre seg selv overflødig. Ikke-invaderende overvåking og observasjon, som ved sporing på snø, vil fortsatt kunne la seg forsvare, for å holde et øye med bestandsutvikling.

For at dette en smule utopiske målet skal kunne gjennomføres, trengs det en kulturell endring. I en ny kultur vil ikke mennesket lenger anta at det har monopol på byttedyr, eller på bruk av land og ressurser.

Om disse visjonene for noen virker ugjennomførbare eller lite ønskelige, så bør det om ikke annet være mulig å oppnå enighet om at den antropogene (altså menneske-forårsakede) delen av rovdyrs mortalitet primært bør minimeres, og sekundært i hvert fall bør reduseres. Her har vi et fruktbart måltall for rovviltforvaltningen: Færrest mulig rovdyr bør dø ved menneskets hånd. For den skandinaviske ulvens del burde det i første omgang være mulig å enes om at det er et mål at mindre enn halvparten av alle viltlevende ulver skal dø som en direkte følge av menneskelige handlinger – med andre ord at minst halvparten av alle ulver skal få dø av naturlige årsaker. Men selv det vil kreve en betydelig kraftinnsats, gitt at kun én av fem ulver i dag dør en naturlig død ifølge Olsen (2003) – noe som kan tjene som nok en illustrasjon på menneskets økologiske dominans idag.

 

Kilder

       Crutzen, P.J. og E.F. Stoermer 2000. «The ‘Anthropocene’». Global Change Newsletter 41: 17–18.

       Food and Agricultural Organization (FAO, FN) (2006). Livestock’s Long Shadow: Environmental Issues and Options.

       Olsen, M.L. 2003. Causes of mortality of free‑ranging Scandinavian grey wolves 1977–2003. Project paper. Tromsø: The Norwegian School of Veterinary Science.

       Steffen, W., J. Grinevald, P. Crutzen og J. McNeill 2011. «The Anthropocene: Conceptual and historical perspectives» i Philosophical Transactions of The Royal Society A vol. 369 (1938): 842–867.

       Tønnessen, M. 2010. «The global species». New formations: a journal of culture/theory/politics 69 (temanummer med Ashley Dawson som gjesteredaktør, Imperial Ecologies): 98–110.

 

  • Skrevet av Morten Tønnessen

Morten Tønnessen er leder av Minding Animals Norge, og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger. Han tok doktorgrad ved University of Tartu’s Department of Semiotics (Estland) – i avhandlingen utvikler han miljøfenomenologi og –semiotikk, med et case study om norsk ulveforvaltning. Morten har en akademisk blogg, Utopian Realism (på engelsk), og en politisk blogg, Utopisk Realisme (på norsk).

 

 

Legg til kommentar


  • 1
  • 2
  • 3
Prev Next

Menneskedyret og dets plass i verden

23-07-2014

Menneskedyret og dets plass i verden

Menneskedyret og dets plass i verden[1] Morten Tønnessen   Innledning Er mennesket noe helt særegent, eller et dyr på linje med andre dyr? Dette spørsmålet er det denne artikkelen skal munne ut i å forsøke å besvare. Men før vi kan svare på dette spørsmålet, må vi forstå det, og for å kunne forstå det må vi ta oss gjennom noen forberedende refleksjoner. Overskriften til dette essayet kan provosere på i hvert fall to måter....

Melkeforbruk i Norge

27-02-2014

Melkeforbruk i Norge

Nordmenn har et høyt forbruk av melk og melkeprodukter, noe meierinæringen aktivt bidrar til. For at vi ikke skal glemme hvor viktig del av vårt kosthold melk er, ser vi i disse dager stadig en Bjørgen med melkebart gli over skjermene våre. Tidligere fungerte matretter med kumelk eller geitemelk som sikringskost for den jevne nordmann, og kunne være et viktig element i et ellers ensidig kosthold. Folk på landet spiste...

Sosiologiens dyriske utfordring

30-01-2014

Sosiologiens dyriske utfordring

Se for deg et samfunn uten dyr. Det er et slikt samfunn sosiologien har basert sine samfunnsanalyser på. Men som vi vet så altfor godt, om vi barer lukker øynene og forestiller oss det, ville samfunnet vært et helt annet uten dyrenes deltagelse. Vi mennesker inngår en rekke relasjoner med andre dyr. Tenk bare på forhold mellom: Gjeter og flokk. Bonde og storfe, småfe, kylling og gås. Forsker og forskningsobjekt/subjekt(!) Hest og rytter. To gode...

Glade Jul med din gris!

20-12-2013

Glade Jul med din gris!

Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg alltid til jul. Forberedelser, dufter, travelhet, sentimentale melodier på tv og radio, Sølvguttene kl. 1700 på julaften, kort sagt. Alle nostalgiske minner fra barndommen og ting man selv har fanget opp gjennom livet og viderefører for seg selv og andre - det er bærre lekkert, alt sammen! Forberedelsene er blitt enklere med årene, nå er det akkurat passe med ting jeg skal rekke...

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindho…

16-12-2013

Menneskeverd og dyreverd – uforenlige størrelser? Et svar til Markus Lindholm

Teksten under er den opprinnelige versjonen av "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?", som idag ble publisert på nettsiden til Prosa i omskrevet utgave (se "Menneskeverd og dyreverd - uforenlige størrelser?" samt Lindholms bokessay "Elefantrifle og maurkverk"). I Prosa # 4/13 har biolog Markus Lindholm et 4-siders bokessay kalt «Elefantrifle og maurkverk», som handler om boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder (Ragnhild...

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

26-11-2013

UiS-seminar om ulv, sjakal og husdyr

Fredag 13. desember arrangeres det første forskningsseminaret innen prosjektet "Animals in changing environments: Cultural mediation and semiotic analysis" på UiS. Første halvdel av dagen er seminaret åpent for alle interesserte. Gullsjakal. Program 10.00-10.15 Velkomst 10.15-11.00 Kristin Armstrong Oma (Arkeologisk museum): “Beyond dualist explanations: the deep history of domestic animals in human societies” 11.00-11.45 Timo Maran (Universitetet i Tartu): “Initial cultural exposure to a new mammalian species, golden jackal (Canis aureus). Preliminary results” 11.45-12.00 Pause 12.00-12.45 Morten Tønnessen...

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

15-11-2013

The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia

The text below is an abstract for a presentation which will be given at the First Norwegian Research Seminar – Animals in Changing Environments: Cultural mediation and Semiotic Analysis (December 13, 2013 – University of Stavanger, Norway). You can register by sending an email. *** In this presentation, as background for the case study “Representations (both Problematic and Romanticizing) of Large Mammals, especially Wolves”, I will summarise my work on wolves to...

Ulvelek fra Bardu til Discovery

12-11-2013

Ulvelek fra Bardu til Discovery

Videoklippet «Wolf play», fra Polar Zoo (Bardu, Troms), har blitt vist 55.000 ganger på YouTube. Opptaket ble gjort under feltarbeid våren 2010, da undertegnede besøkte to norske dyreparker som har sosialisert ulv (Polar Zoo samt Langedrag). Som nevnt i min akademiske blogg Utopian Realism tok et britisk filmselskap kontakt i september, med en forespørsel om å få tillatelse til å bruke videoklippet i en dokumentar som skal vises på Discovery Channel....

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental e…

03-11-2013

Beyond sentience: Biosemiotics as foundation for animal and environmental ethics

Denne teksten er et abstract for (sammendrag av) et bokkapittel ved samme navn, som ble fullført for noen få dager siden. Den engelskspråklige teksten er skrevet av undertegnede i samarbeid med Jonathan Beever (tidligere Purdue University, nå Penn State University, USA - se bildet), de norskspråklige kommentarene innimellom er undertegnedes. Se ellers også undertegnedes tidsskriftartikkel "Umwelt ethics" (2003). In this chapter we argue that biosemiotics can and should serve as foundation...

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

27-10-2013

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

Denne teksten er abstract (sammendrag) til en presentasjon ved samme tittel som ble holdt på Minding Animals Norges tredje forskningsseminar (23. august, Oslo). Analysen som omtales er tilgjengelig i sin helhet - ca. 20 sider - på nettsiden til Dyreetikkonferansen. Denne presentasjonen vil ta for seg en analyse av norske partiprogrammer for 2013-2017 utført av undertegnede for Dyreetikkonferansen 2013. Analysen, som er inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe...

Kattedrap og annen dyremishandling

18-10-2013

Kattedrap og annen dyremishandling

Dette innlegget har også blitt publisert i Dagsavisens nettforum Nye meninger. Ragnhild Sollund har også tidligere vært gjesteskribent i Minding Animals-bloggen (se «Kunnskapsløst av Gudleiv Forr»). NRKs Brennpunkt viste den 8.10. en dokumentar om drap på katter og andre kjæledyr. Budskapet som ble presentert var i stor grad konsentrert rundt den såkalte "graduation hypothesis", som den omtales som i amerikansk forskningslitteratur. Denne går ut på at mennesker som mishandler dyr siden vil...

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to constru…

10-10-2013

Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to construct human identities

This post is a paper which was presented at the workshop Humanimals: Examining Histories and Productions of Animal-Human Relationships (Oslo, September 26-27 2013). Photos by the author. Abstract The questions of the nature of the wolf, sheep, and humans, are methodologically problematic for two different reasons: Humans’ nature because we are the topic to be investigated; the wolf’s and the sheep’s nature because we are not wolves nor sheep. However, what we think...

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

03-10-2013

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 16. juli, og er et tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i...

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

26-09-2013

Kunnskapsløst av Gudleiv Forr

Denne teksten av Ragnhild Sollund er en lengre versjon av et debattinnlegg som ble trykket som replikk i Dagbladet 24. juli. Se også Guri Larsens innlegg "Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår". Begge er tilsvar til Gudleiv Forrs kommentar i Dagbladet "I bås og samfunn" (på trykk 15. juli). Gudleiv Forr harselerer i en kommentar 15.7. over temanummeret: Dyr i samfunnet: Kategorisering og diskurs, av Sosiologi i dag. Som redaktør for...

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Vi…

20-09-2013

Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Viltnemnda

To hendelser med dyr i nød som jeg har vært vitne til kaster lys over hvordan vi som samfunn forskjellsbehandler dyr som står oss nær og dyr vi ikke identifiserer oss med. Den ene fant sted samme dag som jeg skriver denne bloggposten: Midt utpå Breiavatnet i Stavanger sentrum sto en forkommen kattunge på toppen av en trestamme som stikker opp fra vannet, med krum rygg. En småbarnsfar og sønnen...

Om mennesker og dyr i antropocen

13-09-2013

Om mennesker og dyr i antropocen

 Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS) Presentert under boklansering på Domus Nova i Oslo 15. mai 2013. Boka vår, Hvem er villest i landet her? presenterer en rekke konkrete kasusstudier, og i tillegg en mer overordnet behandling av vårt forhold til dyr. Kapitlet «Menneskeveldet», som jeg står bak, handler implisitt om vår verdensanskuelse, eller nærmere bestemt vårt vitenskapelige verdensbilde. På empirisk grunnlag, og med et teoretisk rammeverk,...

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

07-09-2013

Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår

  [Dette debattinnlegget ble først antatt av Dagbladet, men så ikke trykket grunnet plassmangel. Gjengitt her med tillatelse fra forfatteren.]   Gudleiv Forr ironiserer i sin Signaler-snutt: I bås og samfunn (Dagbladet 15. juli), over samfunnsvitenskapelig forskning om menneskets forhold til andre dyr og de ulike måter natur og dyr utnyttes på. Hans påstand er at siden sosiologene har ” ----løst velferdsstatens mest sentrale problemer”, har de ”--- tatt skrittet inn i dyrenes...

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

09-08-2013

Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr

Bloggen til Minding Animals Norge (MAN), som lanseres i og med dette innlegget, er viet til studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr, et tverrfaglig forskningsfelt som på engelsk (blant flere kjære navn) kalles Human-Animal Studies (HAS).

Free business joomla templates