Joomla gallery by joomlashine.com

Minding Animals

  • Portal for menneske-dyr studier i Norden

    Under vår portal for studier av forholdt mennesker-dyr finner du flere nyheter, nyttige ressurser og oversikt over fagfeltet som studerer forholdet mellom mennesker og andre dyr i Norden.

    http://mindinganimals.no/index.php/menneske-dyr-portal

  • Fiskelykke (Trondheim 20. august)

    <flashrichtext version="1"> <textformat font="Verdana" size="10" color="734012" bold="false" italic="false" underline="false" url="" target="" align="left" leftMargin="0" rightMargin="0" indent="0" leading="2" blockIndent="0" kerning="false" letterSpacing="0" display="block">Dyreetikkonferansen er en årlig møteplass for formidling, utveksling og debatt for de ulike aktørene som er interessert i dyreetikk og dyrevelferd i Norge. Årets konferanse finner sted under fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim 20. august 2014 (Trondheim Spektrum, Hall H). Mer om konferansen ...)</textformat> </flashrichtext>

    http://dyreetikkonferansen.no/

Menneske-dyr studier

Forskning på forholdet mellom mennesker og dyr er et voksende felt både i Norge og internasjonalt. Minding Animals Norge ble etablert med sikte på å fange opp denne interessen i norsk sammenheng, og tilgjengeliggjøre informasjon og nyheter fra menneske-dyr studiefeltet.

Om Minding Animals Norge...

Intervju med vinneren av Minding Animals-legatet 2017

Vinner av Minding Animals-legatet for 2017 heter Norun Pernell Haugen, og er mastergradsstudent i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med en masteroppgave som skal forsvares mot slutten av høsten, og kommer til å presentere arbeidet sitt under årets forskningsseminar i regi av Minding Animals Norge den mandag 20. november (kl. 17.30-20.00, på Domus Nova, Oslo, seminarrom 770).

MT: Du skriver om hvordan vi forholder oss til dyrs lidelse, bl.a. i kjøttindustrien. Hvorfor er det en viktig problemstilling, mener du?

NPH: Vi vet at dyr har evnen til å lide. Likevel påfører vi dem mye lidelse gjennom handlingene våre. Enten direkte eller indirekte som for eksempel når vi etterspør og betaler for kjøtt som er produsert på en slik måte at lidelse har vært en stor del av livet til dyrene. Jeg tror at de fleste av oss ikke vil at dyr skal lide, men ofte så er det vi er i mot det vi kategoriserer som «unødvendig lidelse». Det meste av den lidelsespåføringen vi på en eller annen måte er delaktige i, er kategorisert som «nødvendig lidelse», og det er denne «typen» lidelse som er mest utbredt. Ut fra mitt syn, så er det dyrenes evne til å lide som gir oss et moralsk ansvar for dem, og når status quo er at vi forholder oss til dem på en måte som påfører dem mye lidelse, oppstår det en etisk problemstilling. Vi burde spørre oss selv om det vi tror er greit egentlig er det. Hvilke grunner er det vi har som tilsier at det er greit å påføre dem lidelse til tross for den kunnskapen vi har om dem? Burde for eksempel våre smakspreferanser tilegnes så stor verdi at det kan rettferdiggjøre mye lidelse for så mange dyr, og hva forteller det om vårt syn på dyr når vi tror at det har det?

Foto: Jo-Anne McArthur/We Animals, se http://www.weanimals.org.

MT: Hva slags posisjon inntar du innenfor dyreetikk? Jeg har en pluralistisk tilnærming hva gjelder dyreetikk.

NPH: Innenfor dyreetikken har man tradisjonelt vist til utilitarismen eller deontologien, der særlig Peter Singer og Tom Regan har vært representant for hver sin normative teori. Jeg er inspirert av Singers likhetsprinsipp og Regans argumentasjon for at dyr burde ha rettigheter. Til grunn for min posisjon ligger premisset om evnen til å kunne lide, og at dyr på lik linje med oss, har smertefrihet som en av sine mest grunnleggende interesser. Dette kan kanskje høres ut som en snever form for hedonisme der frihet fra lidelse er det avgjørende for veldferdsspørsmål, men lidelse kan være så mangt. Lidelsesbegrepet jeg tar utgangspunkt i, omfavner både mental og fysisk lidelse, og det inkluderer også «frihet til» noe. For eksempel vil dyr lide hvis de ikke får utløp for sine naturlige behov. Her kan for eksempel Rebecca Walkers moderne tolkning av dydsetikken være til inspirasjon, der hvert individ har sine artstypiske og individuelle behov og interesser som de må få tilfredsstilt for å kunne leve gode liv. Kort sagt mener jeg at dyr burde ha rett til å ikke utsettes for lidelse av oss og at vi heller burde bidra til at de får leve liv som er gode for dem.

MT: I mastergradsoppgaven du jobber med hevder du at det er et sprik mellom vår kunnskap om dyrs føleevne osv. idag, og hvordan vi behandler dyr. Har du likevel tro på kunnskapsformidling?

NPH: Jeg har tro på kunnskapsformidling, men det jeg forsøker å finne ut av gjennom oppgaven, er hvilke faktorer som gjør at den lidelsen vi utsetter for eksempel dyrene for i kjøttindustrien fortsatt kan finne sted til tross for en økning i kunnskap. Det kan se ut til at det er barrierer som gjør slik at vi ikke omdanner kunnskapen til handlinger som gavner dyr i betydelig nok grad. Jeg tror dette henger sammen med den statusen dyr har i vårt samfunn: som mindreverdige, og at våre interesser, selv så trivielle som smakspreferanser, får større forrang enn dyrenes interesse av å ikke lide. Denne statusen åpner også for at vi kan snakke om dyrs lidelse i to kategorier: unødvendig og nødvendig lidelse. Dette er en distinksjon vi har tegnet opp, og som vi bruker til å kategorisere den lidelsen vi påfører dyr for å bruke dem til våre formål som nødvendig, og den lidelsen som er overflødig for disse formålene, som unødvendig. På den måten så kan vi på den ene siden ta avstand fra unødvendig lidelse, men samtidig fortsette handlinger som påfører dyr det vi omtaler som nødvendig lidelse. Det vi da glemmer er at dyrene opplever lidelsen på samme måte uavhengig av hvilken kategori vi har plassert lidelsen i. Kategoriseringen spiller bare en rolle for hvordan vi tolker lidelsen. Denne distinksjonen usynliggjør på mange måter dyrenes subjektive opplevelse av lidelse. Så til tross for at vi har kunnskap om at dyrene har evnen til å kunne lide som følge av handlingene våre, så får ikke kunnskapen tilstrekkelig betydning for våre handlinger fordi vi anser lidelsespåføringen som nødvendig. I oppgaven vil jeg forsøke å bryte ned denne distinksjonen og se på hva slags konsekvenser det kan få.

Foto: Jo-Anne McArthur/We Animals, se http://www.weanimals.org.

MT: Tenker du at filosofien er spesielt godt egnet til å si noe meningsfullt om dyr? Isåfall, hvorfor?

NPH: Gjennom historien har filosofers ideer spilt en stor rolle for samfunnets oppfatninger, og de har vært sentrale for å utfordre status quo. Ut fra mitt syn, burde en av filosofiens fremste oppgaver være å stille spørsmål ved praksiser og tankemåter som samfunnet tar for gitt. Filosofien er også den fagdisiplinen som har verktøy til å kunne snakke om hvordan vi burde behandle dyr ut fra den kunnskapen som gjøres tilgjengelig fra andre fagdisipliner. Der for eksempel biologien kan gi oss kunnskap om dyrs evner og følelsesliv, men der denne formidlingen er deskriptiv, mener jeg at filosofien kan omdanne kunnskapen til noe normativt. Mennesker er moralske vesener, og med det følger en evne til å kunne forstå at handlinger kan være rette eller gale. Jeg tror at filosofien som nettopp har etikk som et av sine hovedanliggender, kan appellere til den moralske siden ved oss. Kombinasjonen av å kunne utfordre dagens syn på dyr og å kunne appellere til den moralske siden vår, tror jeg er et viktig bidrag fra filosofien.

MT: Har du interesse for Human-Animal-Studies/antrozoology utover etiske/filosofiske studier?

NPH: Jeg er veldig interessert i antrozoology. Jeg tror også det er viktig at filosofer som er opptatt av dyreetikk, leser annen faglitteratur slik at de kan bruke denne i filosofiske argumentasjoner og dermed ha større overbevisende kraft.

MT: Hva vil du anbefale andre studenter med interesse for dyrs plass i samfunnet å kaste seg over?

NPH: Peter Singer skriver i sin bok «Practical ethics» om hvordan kjøttindustrien gjenspeiler vårt syn på dyr: «There is also a sense in which it is the most basic form of animal use, the foundation stone on which rests the belief that animals exists for our pleasure and convenience» (Singer, 1994, 62). Jeg tror at måten dyrene behandles på i kjøttindustrien kan fortelle oss mye om vår relasjon til dyr og deres plass i samfunnet. Derfor kan det å se nærmere på disse dyrenes situasjon være et godt utgangspunkt. Et annet utgangspunkt kan være å se på konsekvensene av det skarpe skillet vi har satt mellom oss selv og dyr. Hvor mye påvirker for eksempel dette skillet den statusen dyr har i samfunnet?

 

Kommende hendelser

Ingen hendelser

Følg oss på Twitter

Free business joomla templates